I Folkehelseloven defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelseinstituttet legger frem årlig helseprofil for hver enkelte kommune, og den er med på å sikre at kommunen kjenner til styrker og svakheter med egen befolknings helse.

Vi har god folkehelse i Tynset basert på helseprofilene de siste årene. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående positive. Helsen påvirkes i stor grad av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv ikke har valgt. Samtidig henger levekår, helse og helseatferd sammen. Hver enkelt har ansvaret for sin egen helse og adferd som påvirker helsen.

Tynset har meget høy andel personer som er medlem i fritidsorganisasjon. Dette er en styrke og det vil sikre at flest mulig er aktive innen idrett eller kulturaktiviteter. Vårt mål er at vi i fremtiden skal være blant landets beste kommuner hva gjelder deltakelse i frivillige organisasjoner.

Helsefremmende arbeid i Tynset kommune er et samspill mellom to ulike strategier:

1) helsepedagogikk – påvirkning av helseatferd

2) helsepolitikk – strukturelle tiltak.

Helsepedagogikken hjelper den enkelte til å ta ansvar for egen helse, mens helsepolitikken er strukturelle tiltak for helsefremmende adferd. Når man ser på helse som en ressurs, er kommunens rolle å legge til rettefor at den enkelte skal settes i stand til å ta ansvaret for egen helse. Kommunen har Folkehelseplan som er vedtatt i kommunestyret i desember 2017.

Hovedtanke bak folkehelsearbeidet i kommunen skal være: «Det er godt dokumentert at universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, og ikke bare høyrisikogrupper, reduserer risiko for fremtidige helseproblemer. I rike land med godt utbygde helsetjenester bidrar ytterligere utbygging av diagnostikk og behandling lite til å styrke folkehelsen. Derfor er det lønnsomt å drive folkehelsearbeid rettet inn mot hele befolkningen i en kommune. Vi skal prioritere det vi kan gjøre noe med».